Majoriteten av hudpleieingrediensene omtalt på denne siden er for enkelthets skyld skrevet på engelsk, fordi ingredienslister på produkter sjelden er oversatt til norsk.

A

AHA

Hva: Alfa-hydroksysyrer, som glycolic acid (fra sukkerrør) og lactic acid (fra melk) er de mest vanlige.

Hvor: Produkter som virker eksfolierende, enten som hovedingrediens, eller som aktiv ingrediens i et produkt, som f.eks: ansiktsrens, fuktighetskrem, toner, ansiktsmasker, serum, og som rent eksfolieringsprodukt.

Hvorfor: Det ytterste, eller topp-laget av huden, består av et tynt lag med døde hudceller. AHA løser opp båndet mellom disse døde hudcellene, som gjør at nye cellelag og nyere hud kommer frem. På denne måten gir AHA glød og kan også gi en jevnere hudtone, tekstur og redusere linjer. AHA promoterer cellefornyelse, kollagenproduksjon og øker fuktighetnivået i huden.

Hvordan: Etter rens, før fuktighetskrem i kveldsrutinen. Følg instruksjoner på forpakningen. Vær forsiktig med syrer, overforbruk kan gi kviser, tørr og irritert hud. Skjer dette, ta en pause og bruk fuktighetsgivende produkter som styrker hudbarrieren. Produkter som ikke skylles av, som f.eks serum, er lengre på huden og får dermed lengre tid til å fungere. Husk å alltid bruk solkrem, ettersom AHA gjør huden mer sensitiv for sol

Best for: tørr hud, sensitiv hud, moden hud. 

Allantoin

Hva: Kommer fra roten til valurt-planten, men finnes også i aloe vera, kamille og lotus, med fler. Det er ofte den syntetiske varianten som brukes i kosmetikk.

Hvor: Kommer i alle slags produkter, men er ofte ingrediens i kremer eller serum som skal virke betennelsesdempende og beroligende på huden.

Hvorfor: Virker betennelsesdempende, mykgjørende og kan bidra til å hele sår raskere. 

Hvordan: Kommer an på produkt,i serumsform etter rens, før fuktighetskrem. I krem, etter rens og eventuelt serum. Kan brukes både morgen og kveld.

Best for: alle hudtyper kan bruke, og dra nytte av Allantoin, spesielt de med tørr og sensitiv hud.

Alkohol

Hva: Alkoholer er en kjemisk betegnelse for en stor og ganske variert gruppe forbindelser som kan ha veldig forskjellige egenskaper. 

For å bidra til ytterligere forvirring deles det opp i fettsyrer (fatty alcohols/fatty acids) og enverdige alkoholer (simple alcohols).

Fettsyrer:

  • Cetyl alcohol

  • Cetearyl alcohol

  • Stearyl alcohol

  • Lanolin alcohol

  • Lauryl alcohol

  • Oleic acid

Enverdige alkoholer:

  • Ethanol

  • Methanol

  • Denatured alcohol

  • Propanol

  • Ethyl alcohol

  • SD alcohol

  • Isopropyl alcohol

Hvor: i alle type produkter, fra rens og toner til krem, serum, solkrem, med mer.

Hvorfor: Enverdige alkoholers oppgave i en formel er å sørge for at de andre ingrediensene absorberes bedre av huden, samt virke antibakterielt. Det kan også gjøre en tykk formel tynnere, slik at den føles lettere på huden.

Fettsyrer, ofte hentet fra kokos og nøtter, er ikke problematisk for hud og brukes i hovedsak i en formel for å stabilisere en blanding av olje og vann (emulsjon), gjøre formelen tykkere og virker mykgjørende på huden.

Kommentar: Unngå produkter hvor enverdige alkoholer er på toppen av ingredienslista. Helst bør de stå langt nede på lista. Om enverdige alkoholer står langt opp på ingredienslisten kan de tørke ut huden og bryte ned hudbarrieren. Det er ingen fordel for noen hudtyper, heller ikke fet hud. Om man tørker ut fet hud produserer den mer talg, og er dermed mer disponert for nye urenheter. I mindre doser, lengre ned på ingredienslisten, og med riktig formulering skal enverdige alkoholer være uproblematisk, men noen velger allikevel å unngå dem. Har man særlig sensitiv hud kan enverdige alkoholer gi mer sensitivitet. 

Om man bruker en krem/produkt som skal virke avkjølende på huden bør man ta en titt på ingredienslista. Alkohol fordamper kjapt fra huden, og kan gi en «avkjølende» følelse, men det er en kortvarig glede om alkoholen samtidig bryter ned hudbarrieren. 

Antioksidanter

Hva: Antioksidanter beskytter mot frie radikaler

Hvor: Antioksidanter finnes i alle slags produkter, fra rens til serum, krem og solkrem.

Hvorfor: Det er i hudpleie mye snakk om «frie radikaler» og «antioksidanter». Dette er hvorfor.

Frie radikaler dannes i huden når vi utsettes for UV-stråler, stress, forurensing, røyk, med fler, og skader celler, forårsaker sykdom og aldring. Antioksidanter beskytter mot denne ødeleggelsen.

Nå blir det litt tilbake til naturfagtimen.

Elektroner liker å være i par. De som er single, blir kalt frie radikaler og raser rundt i kroppen til de finner andre elektroner de kan danne par med. Når de stjeler elektroner fra andre atomer skaper dette en kjedereaksjon som kalles oksideringsprosess. Denne prosessen, hvor det single elektronet leter etter sin make, kan forårsake skade på celler, proteiner og DNA.

Antioksidanter beskytter oss mot frie radikaler ved å nøytralisere dem, enten ved å gi bort det ekstra elektronet som gjør at et par kan dannes eller ved å bryte ned det frie radikalet og gjøre det ufarlig.

Et godt eksempel er et eple som kuttes i to. Om man smører sitron på en av epleskivene vil dette bli mindre misfarget enn epleksiven uten sitron. I dette tilfellet fungerer sitronen som en antioksidant som forhindrer oksidasjon. Det betyr IKKE at du skal bruke sitron i fjeset. Det er det best å unngå. Sitron har en helt annen pH-verdi enn huden og kan gjøre stor skade. Sitron på huden i møte med sollys kan faktisk gi alvorlig forbrenninger.

Sterke antioksidanter du kan se etter i hudpleie er:

  • Resveratrol

  • A-vitamin

  • C-vitamin

  • Vitamin B3 (niacinamide)

  • E-vitamin

  • Grønn te

Hvordan: Antioksidanter brukes best som beskrevet på forpakningen på det aktuelle produktet.

Best for: Alle hudtyper og hudtilstander kan dra nytte av antioksidanter

Arbutin

Hva: Finnes i hvete, bjørnebærplante, pærer.

Hvor:
I serum eller krem som skal gi jevnere hudtone, behandle pigmentflekker.

Hvorfor: Arbutin forebygger dannelsen av melanin, som fører til pigmentflekker. Arbutin trenger saktere og jevnere inn i huden og er derfor mildere enn andre ingredienser av denne typen og perfekt for sensitiv, solskader hud. Arbutin omdannes til hydroquinone i huden. Hydroquinone er kjent som et av de mest brukte ingrediensene for å lysne huden, men selges kun på resept og kan også være irriterende for huden, ettersom det er en sterk ingrediens.

Kommentar: Om du sliter med pigmentering kan produkter med ingrediensen arbutin være fint å inkludere i rutinen.

Azelaic Acid

Hva: Azelainsyre finnes naturlig i hvete, rug og bygg, men lages som regel syntetisk for bruk i kosmetikk. Den er vanskelig å få til å funke i en formel, fordi den hverken løser seg i vann eller olje. Kanskje er det grunnen til at den (ennå?) ikke er så vanlig å se på ingredienslister?

Hvor: Kommer ofte i serumsform, men også i alt fra kremer og tonere til renseprodukter, med mer.

Hvorfor: azelainsyre er betennelsesdempende, reduserer hevelser og rødhet og brukes derfor ofte i forbindelse med behandling av både rosacea, perioral dermatitt og akne. Ingrediensen er antibakteriell og en av få ingredienser som beviselig fungerer mot bakterien som forårsaker akne. Den hemmer også tyrosinaseaktivitet, prosessen som fører til pigmentering i huden. Azelainsyre kan derfor lysne huden, samtidig som den virker forebyggende for dannelse av ny pigmentering. Kan også lysne arr fra kviser.

Hvordan: Brukes etter rens, før fuktighetskrem. Kan brukes både morgen og kveld. Azelainsyre kan fås på resept på 20%, ellers finnes det alternativ som selges uten resept med opp til 10% azelainsyre.

Best for: alle hudtyper kan bruke, og dra nytte av azelainsyre. 

B

BHA

Hva: Beta hydroksysyrer. Salicylic acid er den mest kjente og BHA brukes derfor ofte som forkortelse på salicylic acid.

Hvor: Brukes ofte i hudpleieprodukter som er egnet for akne eller behandlinger for fet hud i en rekke former som: ansiktsrens, fuktighetskrem, toner, ansiktsmasker, serum, og som rent eksfolieringsprodukt.

Hvorfor: Beta hydroksyrer virker oljeoppløselig, betennelsesdempende og eksfolierende. BHA består av mindre molekyler enn AHA, når dypere ned i hudlagene, og virker forebyggende for kviser, ettersom den løser opp oljen i porene. BHA forbedrer hudbarrieren og promoterer kollagen-produksjon. 

Hvordan: Etter rens, før fuktighetskrem i kveldsrutinen. Følg instruksjoner på forpakningen. Vær forsiktig med syrer, overforbruk kan gi kviser, tørr og irritert hud. Skjer dette, ta en pause og bruk fuktighetsgivende produkter som styrker hudbarrieren. Produkter som ikke skylles av, som f.eks serum, er lengre på huden og får dermed lengre tid til å fungere. Tonere med syrer kan være mer skånsomt for daglig bruk. Husk å alltid bruk solkrem, ettersom BHA gjør huden mer sensitiv for sol.

Best for: fet hud, kombinasjonshud, normal hud. Fint å bruke på sorte prikker.

NB: Salisylsyre er også en av ingrediensene i  aspirin. Om man har aspirin-allergi er det derfor lurt å unngå BHA-produkter. Eventuelt konsultere dermatolog eller lege i forkant.

C

C-vitamin

Hva: Det finnes en ren form for C-vitamin, askorbinsyre (Ascorbic Acid/L-ascorbic Acid), og mange C-vitamin derivat, som må omdannes til askorbinsyre i huden for å ha effekt. 

Askorbinsyre
Det er utstrakte bevis for at askorbinsyre har effekt, og det finnes en rekke kliniske studier som konkluderer med at askorbinsyre kan:

  • Redusere pigmentering, og virke preventivt mot pigmentering

  • Antioksidant

  • Øker kollagen-produksjonen (som kan redusere fine linjer)

  • Jevn hudtone og tekstur

  • Glød

  • Gir økt UV-beskyttelse i kombinasjon med høy solfaktor

Ren askorbinsyre er en potent ingrediens, med mange fordeler, men den er ustabil og kan være vanskelig å formulere. Se derfor etter C-vitamin-produkter i lys- og lufttette forpakninger. Når produktet er åpnet, bør man sørge for å lukke det ordentlig etter hver bruk og oppbevare det mørk og kjølig.

For mange kan askorbinsyre være for potent og dermed virke irriterende på huden, spesielt om man har sensitiv hud, tørr hud og/eller akne. Det er derfor en rekke C-vitamin derivat på markedet, med ulike egenskaper, som kan bidra til at du kan få full effekt av C-vitamin, uten hudirritasjon. Uavhengig av dette kan produkter med C-vitamin gi noe prikking i huden ved påføring.

Askorbinsyre er effektiv fra 5% konsentrasjon i en formel, men finnes vanligvis fra 0,5% til 10%, i visse tilfeller opp til 20%. Man bør starte på en lavere % og jobbe seg oppover, for å tilvenne huden ingrediensen. Det er ikke nødvendigvis slik at 20% er bedre enn 5-10%. Man reagerer ulikt på ingrediensen, og du må teste, for å finne ut hva som passer for din hud. C-vitamin finnes i en rekke ulike produkt-typer, men vil være mest effektiv i serumsform. 

Noen av de mest populære C-vitamin derivatene er:

Ethyl ascorbic acid/3-O-Ethyl ascorbic acid
Passer for de fleste hudtyper, med unntak av veldig sensitiv hud og om man lett får akne. Trenger ikke omdannes til askorbinsyre i huden og har samme effekt. Virker som antioksidant, jevner ut hudtonen, øker kollagenproduksjonen og reduserer inflammasjon. Er vannløselig og stabil i pH 4.5 - 5.5, kan også brukes i olje-formler. 

Tetrahexyldecyl ascorbate(THD)/Ascorbyl tetraisopalmitate
Passer for alle hudtyper, men spesielt godt for tørr og moden hud. Denne ingrediensen har stort sett de samme egenskapene som askorbinsyre, med unntak av UV-beskyttelse. Den er løselig i olje, og kan penetrere huden dypere enn askorbinsyre, men er ikke like potent.

Magnesium ascorbyl phosphate (MAP)
Passer for alle hudtyper, men spesielt godt for sensitiv, tørr og gusten hud. Virker som antioksidant, jevner ut hudtonen, reduserer pigmentering, øker kollagenproduksjonen og fungerer fuktighetsgivende. En stabil form for C-vitamin, er vannløselig og stabil under pH 7.0.

Bis-glyceryl ascorbate/Glyceryl ascorbate
Passer for alle hudtyper. Virker som antioksidant, jevner ut hudtonen og fungerer fuktighetsgivende. Er vannløselig, og stabil i pH 3.5 - 5.0.

Sodium ascorbyl phosphate (SAP)
Passer for alle hudtyper, men spesielt for uren hud. Virker som antioksidant, jevner ut hudtonen, reduserer pigmentering, reduserer inflammasjon og er antibakteriell (passer for uren hud). Er vannløselig og stabil i pH 6.0 - 7.0.

Ascorbyl glucoside
Passer for alle hudtyper. Virker som antioksidant, øker kollagenproduksjonen og reduserer pigmentering. En stabil form for C-vitamin, er vannløselig og stabil i pH 5.0 - 7.0.

Ascorbic methylsilanol pectinate, ascorbyl palmitate, calcium ascorbate og magnesium ascorbyl palmitate fungerer alle som antioksidanter, men er ikke bevist å ha de andre egenskapene som askorbinsyre, eller de andre C-vitamin derivatene. 

Kjekt å vite:

  • Produkter med askorbinsyre bør brukes innen 3 måneder etter at produktet er åpnet, C-vitamin derivat har lengre holdbarhet

  • Ferulic Acid/ferulinsyre (helst i kombinasjon med E-vitamin/tocopherol) bidrar til å øke UV-beskyttelsen, og stabilisere C-vitamin i en formel (Skinceuticals har patentert en formel med ferulinsyre, C-vitamin og E-vitamin i sitt produkt CE Ferulic som er viden elsket og bejublet).

  • Bruk C-vitamin kombinert med høy solfaktor for god UV-beskyttelse

  • C-vitamin kan med fordel kombineres med: E-vitamin, ferulinsyre, hyaluronsyre, ceramider, niacinamide og glycerin. Man bør unngå å kombinere C-vitamin med: benzoyl peroxide og BHAs, samt være forsiktig med retinol, ettersom både C-vitamin og retinol er potente ingredienser og kan virke irriterende på huden. Bruk f.eks C-vitamin på dagtid, under solkrem, og retinol på natten.

Hvor: C-vitamin er mest effektiv i serum-form, men kommer også i krem, olje, toner, rens, maske, osv.

C-vitamin-produkter bør komme i lys- og lufttette forpakninger. Når produktet er åpnet, bør man sørge for å lukke det ordentlig etter hver bruk og oppbevare det mørk og kjølig.

Hvorfor: Ingen ingredienser/produkter er en quick fix, ei heller C-vitamin, men det er en av de få ingrediensene som er klinisk bevist å ha en effekt på aldringstegn som linjer, beskytter mot frie radikaler (antioksidant), reduserer pigmentflekker og ujevn hudtone, samtidig som den øker kollagen-produksjonen og gir økt UV-beskyttelse, i kombinasjon med høy solfaktor.

NB: Bruk alltid solkrem på dagtid når du bruker C-vitamin.

Ceramider

Hva: Er fettstoffer (lipider) som finnes naturlig i de øverste hudlagene våre.

Hvor: I alt fra tonere, serum, rens, fuktighetskremer, osv.

Hvorfor: Lipider utgjør ca. 50% av hudens sammensetning og er derfor viktig for hvordan huden ser ut og føles.  Ceramider er viktige fordi de bidrar til at hudbarrieren fungerer som den skal og ikke slipper inn bakterier og forurensning. Ettersom vi blir eldre/klokere reduseres mengden ceramider i huden. Denne ingrediensen er derfor ekstra fin for moden hud. 

Hvordan: Bruk som anvist på forpakning.

Best for: Alle hudtyper. Om man har brukt for mye syrer, eller huden generelt er sensitiv kan ceramider styrke hudbarrieren og bidra til å bringe huden tilbake i balanse.

Cetearyl Alcohol

Hva: Cetearyl Alcohol (Cetostearylalkohol) er en fet alkohol, også kaldt fettsyre. Finnes i dyr og planter, blant annet kokosnøtt og mais-planter, men kan også lages syntetisk.

Hvor: Primært i kremer og andre fuktighetsgivende produkter.

Hvorfor: Fungerer mykgjørende, virker stabiliserende i en formel, kan også bidra til å gi en tykkere tekstur til formelen.

Kommentar: Cetearyl Alcohol er en av de gode alkoholene, som ikke virke uttørrende på huden.

Citric Acid

Hva: Citric Acid (sitronsyre) er en AHA, alfa-hydroksysyre, som lactic acid og glycolic acid. Lactic og glycolic er mer potente enn citric. Citric Acid finnes i sitroner, appelsiner og lime, men også i en rekke andre frukter og grønnsaker, som ananas, druer, epler, med fler.

Hvor: I alt fra tonere, serum, fuktighetskrem, rens, med fler.

Hvorfor: Citric Acid brukes primært for å få riktig pH(potens av hydrogen)-verdi i et produkt, og er sjelden i høy nok prosent i en formel til å kunne virke eksfolierende, da vil dette mest sannsynlig stå på forpakningen. 

Kommentar: Vanligvis ligger hudens pH-verdi et sted mellom 4,7 - 5,75, og er naturlig litt sur. Dette sørger for at et er vanskeligere for skadelige bakterier å trives på huden din, mens de gode bakteriene trives godt.

pH mellom 1 og 7 er surt. pH på 7 regnes som nøytral. pH på mellom 7 og 14 er det man kaller basisk.

Fuktighetskremer har vanligvis en pH på mellom 5-7, serum 4-6, solkrem 5 - 7,5. Kjemisk eksfolieringsprodukter (AHA og BHA) er mest effektive på en pH på rundt 3 og 4.

Mild forstyrrelse i pH-balansen (som ved bruk av AHA og BHA) er midlertidig og gjør ingen skade på huden, den stabiliserer seg kjapt tilbake til sin normale pH-verdi. Om du derimot forstyrrer pH-balansen kontinuerlig, over tid, kan man få problemer med hudbarrieren. 

Vann har pH på 7. Blod har pH 7,32-7,35. Sitronsaft har pH 2,3. 

Collagen

Hva: Collagen (kollagen) er det proteinet det finnes mest av i kroppen vår. Dessverre går både beholdningen av, og produksjonen av ny kollagen nedover i midten av tjueårene, avhengig av hvor mye sol du utsetter huden for, samt andre miljøpåvirkninger som forurensning og livsstil.

Hvor: Kommer i pilleform, i pulverform, i kremer, i serum med mer.

Hvorfor: Det er uklart hvor stor påvirkning kollagen i produkter, eller som du drikker/svelger, har for huden din. Det er noen forsøk, men få store kliniske studier, som er uavhengige og har klare konklusjoner. Utfordringen er at kollagen er et stort molekyl, om det smøres på er det vanskelig for kollagenet å trenge ned i huden, der det eventuelt kan ha en virkning. Når man svelger piller/pulver må kollagenet klare seg gjennom fordøyelsessystemet for å kunne virke, skulle det klare seg igjennom vil kroppen prioritere å sende det dit det trengs, ikke nødvendigvis til fjeset ditt, der du vil ha det. De fleste får det kollagenet man trenger via et vanlig, variert kosthold. UV-stråler bryter ned kollagenet som allerede finnes i huden vår, solkrem motvirker dette.

Kommentar: Det er lurt å unngå å putte kollagen-pulver i varm drikke, ettersom det kan ødelegge kollagenet og man ikke vil få de eventuelle virkningene av produktet. Om man er allergisk mot egg, fisk eller skalldyr bør man sjekke hva kollagenet man kjøper er laget av, ettersom kollagentilskudd ofte er hentet fra skinn og bein fra skalldyr og/eller dyr.

D

Dimethicone

Hva: Dimethicone (dimetikon) er silikon, og en veldig populær ingrediens i hudpleie og sminke.

Hvilke produkter finnes det i? Kosmetikk, hårprodukter, hudpleie. Spesielt populær i primere og kremer som skal hele sår, tørr hud, samt produkter som skal beskytte huden i spesielt kaldt og vått klima.

Hvorfor bruke det: Ingrediensen hjelper på teksturen i kremer, slik at produktene glir bedre over huden, den fyller inn porer og linjer og matter ned, den kan også fungere som en barriere på huden fordi molekylene er store, og kan dermed bidra til å opprettholde en sunn hudbarriere.

Kommentar: Ingrediensen kan, for noen, tette porer og gjøre akne verre, men dette gjelder ikke for alle.

Disodium EDTA

Hva: Disodium EDTA  (Natrium kalsium edetat).

Hvor: I alle slags type hudpleieprodukter.

Hvorfor: Disodium EDTA binder seg til metall-ioner i en formel, og gjør dem inaktive, slik at de ikke påvirker formelen og bidrar til at produktet blir dårlig, harskner eller duften endres. 

Kommentar: Disodium EDTA absorberes i liten grad av huden.

E

Emollients

Hva: Emmolients (mykgjørende ingredienser) er en okklusiv ingrediens. Det vil si en ingrediens som hjelper huden å holde på fuktighet, slik at den ikke blir tørr og irritert. Emmolients kan være: shea smør, mineralolje, lanolin, bivoks, squalene, kokkosolje, jojobaolje, mandelolje, olivenolje med fler. Emmolients virker også mykgjørende.

Hvor: En emmolient er ikke det samme som en fuktighetskrem, men det er en av ingrediensene i fuktighetskrem

Hvorfor: Emollients virker mykgjørende og hjelper huden å holde på fuktighet, slik at den ikke blir tørr og irritert. Emollients bidrar til å styrke hudbarrieren.

Kommentar: det varierer hvilke emollients man tåler best, squalane har hatt stor popularitet de siste årene og tåles godt av de fleste, også om man har fet hud.

Ethylhexyl-glycerin

Hva: Ethylhexylglycerin (Etylheksylglyserin) kommer oftest fra kokosnøtt eller palmeolje.

Hvor: I alle slags produkter, fra rens og tonere til krem og masker.

Hvorfor: Bidrar til å konservere formelen, slik at den holder seg lengre, bidrar til å maskere vond lukt, gjør huden myk og gjør at produkter føles godt på huden

Kommentar: Ethylhexylglycerin gjør phenoxyethanol mer effektiv som konserveringsmiddel, og de sees derfor ofte sammen på ingredienslisten.

F

Ferulic Acid

Hva: Ferulic Acid (Ferulinsyre) er en antioksidant som finnes i celleveggene i planter som ris, kli, havre, og i frøene fra epler og appelsiner, hvor de spiller en stor rolle for plantens selvoppholdelsesdrift og beskyttelse.

Hvor: Ferulinsyre bør brukes i serum-form, ettersom det gir best effekt. Optimalt i kombinasjon med C-vitamin.

Hvorfor: Ferulinsyre bidrar til å beskytte huden mot solskader. Det er perfekt å kombinere et serum som inneholder ferulinsyre og solkrem, ettersom ferulinsyre kan forebygge pigmentering og linjer/rynker, forårsaker av solen.

Ferulinsyre har en god synergieffekt, og øker effekten, av andre antioksidanter som vitamin C og E. 

Kommentar: Produkter med ferulinsyre bør brukes etter rens og toner, på tørr hud, og før fuktighetskrem og solkrem. 

G

Glycerin

Hva: Glycerin, også kjent som glyserol eller glyserin, er en fargeløs væske som finnes i alle naturlige fettstoffer (enten det er dyr eller plante), finnes også naturlig i kroppen vår. Det kan også produserer syntetisk.

Glycerin virker fuktighetsgivende og trekker fuktighet inn i det øverste laget i huden når det påføres. Glycerin er hygroskopisk (humectant på engelsk), det beskriver et stoff som trekker til seg fuktighet fra omgivelsene. 

I hudpleie er det mange trendingredienser som kommer og går, men glycerin er en av de ingrediensene som fortjener favorittstatus, uavhengig av trend.

Det er også en veldig fin ingrediens for å opprettholde en balansert hudbarriere og passer spesielt fint for dem med tørr hud. Glycerin fungerer på mange måter likt som en mer omtalt ingrediens: hyaluronsyre. Glycerin er en billigere ingrediens enn hyaluronsyre.

Hvor: Du finner glycerin i alt fra tonere, serum, fuktighetskrem, m.m.

Hvorfor: Glycerin bidrar til å binde fuktighet i huden, jevne ut små linjer, opprettholde hudbarrieren og hjelper mot aldringstegn ved å gi mer fuktighet til huden.

Kommentar: Glycerin bør brukes i kombinasjon med okklusivt ingredienser, som forhindrer fuktighetstap fra huden til miljøet rundt. Okklusive ingredienser er for eksempel: oljer som squalene, mineralolje, petrolatum, eller silikoner som dimethicone eller cyclomethicone, eller fettsyrer som cetyl alcohol eller lanolin alcohol, eller naturlig voks som Candelilla eller palmevoks, m.m. 

H

Hydrokinon

Hva: Hydrokinon (hydroquinone/HQ)

Hvor: i krem som skal behandle pigmentering/melasma, kun tilgjengelig på resept i Norge. Man skal unngå å kjøpe dette i produkter som ikke selges i samråd med faglig utdannet dermatolog eller hudlege. Det selges mange produkter i enkeltstående butikker eller over internett der man ikke har garanti for innholdet og effekt. Noen av disse kan inneholde stoffer som er farlig for huden din. Man finner også hydrokinon i matprodukter, oljer, foto-utstyr og maling.

Hvorfor: Hydrokinon virker ved å forhindre ny dannelse av pigment (melanin) i huden og lysner dermed pigmentering. Den mest anerkjente behandlinger for melasma/pigmentering kom med Klingman’s formel i 1975 og variasjoner av denne er brukt i behandling siden. Klingman’s formel består av 5% HQ, 0,01% tretinoin og 1% kortikosteroid (momentasone).


Kommentar: Hydrokinon er reseptbelagt i Norge (og resten av Europa), dette er i hovedsak fordi den kan gi allergiske reaksjoner. Den kan i sjelden tilfeller føre til ochronose, som er pigmentendringer i huden, de med mørkere hudtyper er spesielt utsatt. Det er også spekulert i om hydroquinone kan øke risikoen for å utvikle kreft ettersom stoffet benzene, som kan føre til til kreft, blant annet brytes ned til hydrokinon. Ingrediensen har dog vært brukt i over 50 år, uten at det foreligger funn som viser at hydrokinon i krem kan øke risikoen for kreft. Studier viser at personer utsatt for hydrokinon i forbindelse med arbeid ikke hadde høyere antall krefttilfeller enn andre grupper i befolkningen, tvert om hadde noen av disse yrkesgruppene lavere forekomst av kreft, ukjent av hvilken årsak. En studie mener faktisk at hydrokinon kan undersøkes videre for sine anti-kreft egenskaper.  Disse studiene er ikke basert på hydrokinon i kremform.

Hyaluronic Acid

Hva: Hyaluronic Acid (hyaluronsyre) er, til tross for navnet, ingen syre, men et sukkermolekyl. Hyaluronsyre finnes naturlig i huden og er en av nøkkelmolekylene når det kommer til fuktighet i huden fordi den kan binde 1000 ganger sin egen vekt med vann. 

Vi har mye hyaluronsyre når vi er yngre og mister mer ettersom vi blir eldre/klokere. Man trenger ikke nødvendigvis et eget serum med hyaluronsyre, det finnes i nesten alle produkter på markedet nå. Glycerin er mindre kjent enn hyaluronsyre, men en bedre ingrediens i Helt Krems verden.

Hvor: Du finner hyaluronsyre i alt fra tonere, serum, fuktighetskrem, m.m.

Hvorfor: I hudpleie er det mange trendingredienser som kommer og går, men hyaluronsyre har klamret seg fast som trend lenge.

Hyaluronsyre kan bidra til å:

  • Binde fuktighet i huden

  • Jevne ut små linjer

  • Hjelper mot aldringstegn ved å gi mer fuktighet til huden

Man ser virkningen av hyaluronsyre umiddelbart og ved jevnlig bruk, over tid, vil hyaluronsyre også bidra til å beskytte mot aldringstegn.

Fordelen med denne ingrediensen er at den tåles godt av alle hudtyper og er spesielt god for uren hud, tørr hud eller aldrende hud. Hyaluronsyre vil i de fleste formler og produkter trekke kjapt inn i huden og ikke etterlate noen film på hudoverflaten, man MÅ følge opp med serum eller fuktighetskrem etterpå, ellers kan hyaluronsyre gjøre huden tørr.

Ingrediensen finnes under flere navn, se etter: hyaluronate, hyaluronic acid, hydrolized sodium hyaluronate, og sodium hyaluronate. Alle er ikke like bra og ingen av dem er like bra som det vi allerede har i huden.

Grunnen til de ulike navnene er at  hyaluronsyre kommer i ulik molekylstørrelse. Noen molekyler er så små at der er ment å trenge inn i huden og sørge for å binde fuktighet i de ulike hudlagene, mens andre er store molekyl og ligger på hudoverflaten for å forhindre vanntap fra huden. Hyaluronsyre i liten molekylstørrelse kan skape inflammasjon i huden og er ikke nødvendigvis bra for deg. Man må bruke fuktighetskrem over hyaluronsyre, ellers risikerer huden å tape fuktighet til omgivelsene.

Det er lurt å påføre hyaluronsyre når huden fortsatt er fuktig etter dusj eller vask av ansiktet. Da sikrer du at du får optimalt med fuktighet i huden, spesielt om du har tørr hud. Legg det gjerne under øynene også, og følg opp med øyekrem når den har absorbert. Hyaluronsyre kan bidra til å jevne ut de små linjene rundt øynene.

Hyaluronsyre kan også injiseres i huden via fillers, dette kan bidra til å «fylle ut» linjer og rynker. Effekten er midlertidig.

L

LHA

Hva: Lipohydroxy acid, er et derivat av Salicylic Acid (salisylsyre).

Hvor: Produkter som virker eksolfierende, enten som hoved-ingrediens eller som aktiv ingrediens i et produkt.

Som: Ansiktsrens, toner, fuktighetskrem, serum, og som rent eksfolierende produkt.

Hvorfor: LHA har en høyere PH enn salicylic acid og betyr at den ligger nærmere hudens egen PH og derfor er mer skånsom mot huden, og lettere kan brukes av de med sensitiv hud. LHA har de samme egenskapene som BHA (salicylic acid/salisylsyre), den renser porene og bidrar til å løse opp tette porer, som kan føre til kviser. LHA stimulerer også økt produksjon av kollagen og elastin i huden.

NB: Det er lurt å starte forsiktig med syrer, brukes et par ganger i uken i starten, før man kan begynne å bruke det oftere. Bruk alltid solkrem på dagtid når du bruker eksfoliering.

M

Madecassoside

Hva: Madecassoside er av de aktive virkestoffene i centella asiactica.

Hvor: I en rekke ulike produkter, men ofte produkter som skal virke betennelsesdempende og helende på sår, irritert og/eller sensitiv hud.

Hvorfor: Funger som antioksidant, er betennelsesdempende og bra for heling av sår. 

Hvordan: Bruk etter anvisning på pakken. 

Best for: Alle hudtyper kan bruke, og dra nytte av, madecassoside. Formelen ingrediensen er i avgjør om produktet passer akkurat din hudtype.

Mica

Hva: Mica (glimmer på norsk) er en bestanddel av granitt, og er en gruppe mineraler som forekommer i tynne flak. De kan knuses til pulver, og det er denne formen som vanligvis brukes i sminke og hudpleie. 

Hvilke produkter finnes det i: Mica brukes veldig ofte i kremer/produkter som skal gi «glød», både krem, serum, sminke, primer, osv. (finnes også i tannpasta). 

Hvorfor: Mica fungerer lysreflekterende og kan derfor lysne, gi glød eller skimmer på huden. Ingrediensen kommer i forskjellig fargenyanser, fra hvitt, til sølv, rosa og lilla. Mica gir deg glød når den er på huden din, men det er ikke en aktiv ingrediens, den skylles bort når du vasker ansiktet, og det er derfor en midlertidig «glød» når du har påført produktet.

Det skal være trygt å bruke av alle hudtyper, og har ingen kjente bieffekter. 

Kommentar: Mica er omdiskutert som ingrediens på grunn av måten den utvinnes på. Den utvides i miner i India, og det har vært flere tilfeller av barnearbeid i ulike mica-miner. De som jobber med problematikken råder til å ikke boikotte mica, men stille høyere krav til de som produserer det, og sørge for at det er sporbart ned til minen det er hentet fra, slik at man kan sikre at forholdene der er etter reglementet.

Responsible Mica Initiative

SOMO - Child labour in India for sparkling cars and cosmetic

Reuters

Malic Acid

Hva: Malic Acid (eplesyre) er en AHA.

Hvor: Eplesyre finnes i en rekke produkter som virker eksfolierende, som: ansiktsrens, fuktighetskrem, toner, ansiktsmasker, serum, og som rent eksfolierings-produkt.

Hvorfor: Eplesyre består av større molekyl enn f.eks melkesyre (lactic acid) eller glykolsyre og penetrerer huden saktere og jevnere, den er derfor mildere mot huden og et fint alternativt om du har ekstra sensitiv hud. Eplesyre, på lik linje med andre AHA-ingredienser, hjelper mot solskader, fine linjer og jevnere hud, samtidig som den hjelper huden til å holde på fuktighet. 

Kommentar: Det er lurt å starte forsiktig med syrer, brukes et par ganger i uken i starten, før man kan begynne å bruke det jevnere. 

NB! Bruk alltid solkrem når du bruker aktive ingredienser.

N

Niacinamide

Hva: Niacinamide (på norsk: nikotinamid) er en form for Vitamin B3, finnes i mat og brukes som kosttilskudd og i medisiner. 

Hvor: Kommer ofte i serumsform, men også i alt fra tonere til renseprodukter, fuktighetskrem, solkrem, med mer.

Hvorfor: Niacinamide er en helt nydelig ingrediens! Den jevner ut hudtonen, reduserer rødhet i huden, minsker talgproduksjonen (derfor god ingrediens om man har fet hud), hjelper til å balansere tørr hud (holde på fuktigheten i huden), styrke hudbarrieren, hjelper huden å produserer kollagen, kan bidra til å redusere pigmentering.

Hvordan: Brukes etter rens, før fuktighetskrem. Kan brukes både morgen og kveld. Serum med niacinamide vil være den mest effektive måten å dra nytte av ingrediensen på. Det er i studier vist at en konsentrasjon på 4-5% niacinamide i formelen er optimalt for å se resultater av ingrediensen.

Best for: alle hudtyper kan bruke, og dra nytte av, niacinamide.

O

Olje

Hva: En samlebetegnelse. Det finnes mange ulike oljer, med ulike egenskaper. 

Hvor: Olje er som regel eneste ingrediens i et produkt, men kan også være en del av en formel i f.eks kremer, rens, tonere, osv.

Hvorfor: Alle hudtyper kan finne en olje som passer og på vinteren kan olje bidra til at huden holder bedre på fuktighet. Oljer kan også fungere betennelsesdempende, som antioksidant, styrke hudbarrieren, med mer.

Hvordan: Bruk etter rens, eventuelt serum og fuktighetskrem. Kan brukes både morgen og kveld, men best å bruke kveld, ettersom olje kan bidra til at solkremen mister effekten.

Oljer som passer fint for de ulike hudtypene:
Moden hud: rosehip, moringa, marula og prickly pear.
Normal hud: jojoba, rosehip og squalane.
Kombinert hud: jojoba, squalane, buckthorn og tamanu.
Uren hud: jojoba, squalane og rosehip.
Sensitiv hud: moringa, aloe vera og squalane.
Tørr hud: jojoba, sunflower, grapeseed, olive, almond og squalane.

P

Peptider

Hva: Peptider er kjeder av aminosyrer. Peptider er «byggesteiner» som blir proteiner. Keratin og kollagen for eksempel, er proteiner vi har mye av i kroppen.

Hvor: I serum, krem, rens, med fler.

Hvorfor: Peptider er som kommunikasjonssjefene i huden, som sender signaler til cellene som minner dem på å produsere for eksempel kollagen eller elastin. Peptider består av to eller flere aminosyrer og er relativt små molekyler. Peptider kan bidra, på veldig spesifikke måter, til å gi huden din det du trenger. Det er allikevel begrenset hva de kan få til alene, og man vil gjerne se peptider i kombinasjon med antioksidanter, nærende ingredienser eller ingredienser som bidrar til å minske inflammasjon på ingredienslisten til et produkt. Peptider kan ikke utrette mirakler for huden, få hudpleieprodukter kan det, men de kan bidra, helst i kombinasjon med andre ingredienser, til å forbedre f.eks linjer, ujevn hudtone, fyldighet i huden, osv.

Det finnes mange forskjellige typer peptider og det er ikke alltid lett å identifisere dem. 

Let i ingredienslisten etter navn som:

  • Palmitoyl Oligopeptide (også kjent som Matrixyl, et neuropeptid som stimulerer kollagenproduksjon og hyaluronsyre som reduserer fine linjer, beskytter også mot UV-skade) 

  • Acetyl Hexapeptide (Argireline, et muskelavslappende peptid)

  • Palmitoyl Tripeptide (et peptid som øker hudens fasthet)

  • Myristoyl Pentapeptide (et peptid som øker hudens fuktnivå)

  • Hexanoyl Dipeptide (et cellefornyende peptid)

  • Copper Peptide (promoterer regenerering og heling, samt fasthet)

Spesielt copper peptid har fått mye positiv oppmerksomhet de siste årene, men det finnes ikke utstrakt bevis for at den fungerer bedre enn andre ingredienser, f.eks antioksidanter. Det er sjelden en enkeltstående ingrediens som utgjør forskjellen, men en kombinasjon av ingredienser.

Hvordan: brukes etter anvisning på produktet.

Best for: alle hudtyper kan dra nytte av ulike peptider.

PHA

Hva: Polyhydroxy acid, en type alfa-hydroksysyrer (AHA). På ingredienslisten ser du dem som: lactobionic acid og gluconolactone.

Hvor: Produkter som virker eksfolierende, enten som hoved-ingrediens, eller som aktiv ingrediens i et produkt. 

Som: Ansiktsrens, fuktighetskrem, toner, ansiktsmasker, serum, og som rent eksfolierings-produkt

Hvorfor: (PHA) er vannløselig og jobber på hudens overflate for å gi jevnere tekstur og lysne mørke flekker. PHA-molekylene er for store til å trenge inn i huden og er derfor en mer skånsom syre. PHA kan også dra fuktighet inn i huden. Denne syren passer best for dem med sensitiv hud.

NB: Det er lurt å starte forsiktig med syrer, brukes et par ganger i uken i starten, før man kan begynne å bruke det oftere.  Bruk alltid solkrem på dagtid når du bruker eksfolierende produkter.

Phenoxyethanol

Hva: Phenoxyethanol (Fenoksyetanol) finnes i grønn te, men lages for det meste syntetisk til bruk i hudpleie/kosmetikk.

Hvor: I alle slags produkter, fra rens og tonere til krem og masker.

Hvorfor: Phenoxyethanol brukes som konserveringsmiddel fordi den effektivt dreper bakterier, selv i relativt små doser. Ingrediensen brukes globalt og er tillatt i opptil 1% i en formel. Den har vært brukt siden 1950-tallet og er ikke forbundet med allergi og hormonforstyrrelse. Det har vært stadige gjennomganger av ingrediensen oppigjennom årene, og den fortsetter å være kategorisert som en trygg ingrediens.

Ethylhexylglycerin gjør phenoxyethanol mer effektiv som konserveringsmiddel, og de sees derfor ofte sammen på ingredienslisten. 

Polyglutamic Acid

Hva: Polyglutaminsyre er en polymer hentet fra fermenterte soyabønner

Hvor: ikke så utbredt ennå, men en ingrediens vi tror man vil se i alle typer produkter, spesielt serum og fuktighetskrem

Hvorfor: Hyaluronsyre kan binde opptil 1000 ganger sin egen vekt i vann, mens PGA kan (ifølge produsenten) binde 5-10 ganger mer enn det. Ingrediensen funker litt som luft i en bademadrass, den fyller ut og gjør huden mer jevn, samt øker fuktighetsnivået og hjelper huden å holde på fuktigheten. Polyglutaminsyre og hyaluronsyre er en god kombinasjon av ingredienser som sørger for masse fuktighet til huden.

Hvordan: Brukes som anvist på produktet. 

Best for: perfekt for tørr og moden hud, men passer for alle hudtyper som trenger litt ekstra fukt.

Propolis

Hva: Propolis, også kalt bielim, samles av biene fra knopper av trær, busker og planter og brukes blant annet til å sørge for at bikuben er tett. Inneholder fenoler og flavonoider, som kan ha mange fordeler for huden.

Hvor: i alle type produkter.

Hvorfor: Propolis er antibakteriell, betennelsesdempende, sårhelende og hemmer bakterien som forårsaker akne. Produkter med denne ingrediensen er derfor spesielt god for kombinert og fet hud.

Kommentar: 

HMS: skal ikke brukes om man er allergisk mot honning eller propolis.

R

Retinol

Hva: Retinoider er en paraplybetegnelse for en familie av A-vitamin derivat. Den mest effektive formen er ren retinsyre/A-vitaminsyre/retinoic acid, og fås kun på resept. Andre retinoider selges i produkter i butikk, og har ulik effekt avhengig av type retinoid og %-andel av den i en formel. Høyest %-andel av ingrediensen i et produkt er ikke nødvendigvis bedre for deg. Man må teste litt for å finne en % og en formel som huden responderer godt på.

Det er utstrakte bevis for at retinsyre har effekt, og det finnes en rekke kliniske studier som konkluderer med at ulike former for retinoider kan:

  • Balanserer oljeproduksjon

  • Stimulerer produksjon av kollagen og elastan

  • Øker cellefornyelsen

  • Sørger for at porene ikke blir tilstoppet

  • Bidrar til en riktig fordeling av melanin i huden, og dermed redusere pigmentering ved langvarig bruk

  • Reduserer linjer og virker preventivt på aldringstegn (gjør det øverste, levende hudlaget, epidermis, tykkere, mens det virker eksfolierende og gjør det ytterste hudlaget av døde hudceller tynnere)

  • Forbedre hud-tekstur

En retinoids effektivitet bestemmes av antall trinn kroppen bruker på å omdanne den til retinsyre.

Retinol esters blir til → retinol som blir til → retinal/retinaldehyd som blir til → retinsyre.

Hvor: Retinol/retinsyre kommer som oftest i et serum, krem, eller olje. Ingrediensen bør være i en luft- og lystett forpakning, f.eks en pumpe, fordi ingrediensen forringes av lys og luft.

Hvorfor: Ingen ingredienser/produkter er en quick fix, ei heller retinol, men det er en av de få ingrediensene som er klinisk bevist å ha en effekt på aldringstegn som linjer, pigmentflekker og ujevn hudtone. Ved bruk av retinol/retinsyre over tid vil de ytterst lagene i huden blir tykkere, dette bidrar til å redusere rynker, men kan ikke fjerne dype rynker som sådann. Ingrediensen virker også preventativ på aldringstegn, jevner ut hudtonen, forbedrer pigmentering i huden (pga.  økt cellefornyelse), motvirker akne og øker kollagen-produksjonen. 

Kommentar: Retinol/retinsyre blir brukt i behandling av akne, men det anbefales ikke å starte med retinol eller retinsyre for tidlig om man ikke sliter med akne. Etter fylte 30 er mer enn godt nok. Retinol kan ta tid for huden å vende seg til, start derfor forsiktig, spesielt om du bruker ren retinsyre (fås kun på resept i samråd med hudlege/lege). Bivirkninger kan være flass, rød og irritert hud, samt mer sensitiv hud. Dette er en vanlig bivirkning og vil avta på sikt. Retinol brukes på tørr hud, etter rens. Det er lurt å påføre en god fuktighetskrem når huden har absorbert produktet.

NB. Bruk alltid solkrem på dagtid når du bruker retinol

S

Squalane

Squalane er kjent som den perfekte oljen for de som ikke liker olje. Den trekker kjapt inn i huden, gir masse fuktighet og holder på fuktighet. 

Squalane skapes når ubehandlet squalen-olje (merk "e") gjennomgår hydrogenering og blir en mettet olje: sqalane. Squalane er en 100% mettet olje, og mer stabil en kokosnøttolje, som er rundt 80-90% mettet fett. En mettet olje er stabil og det er denne du vil se på ingredienslisten, ikke squalene, som er ustabil og harskner raskt.

Squalene finnes naturlig i kroppen allerede og sørger for å «smøre» huden så den holder seg smidig og beskytter hudbarrieren. I kosmetikkindustrien hentes den fra planter (oliven, sukkerrør, hvetespirer, riskli og palmer), men navnet Squalene er hentet fra Squalus, en slekt med haier, fordi man tidligere hentet ut squalene fra hai-lever. Det er heldigvis ikke vanlig praksis lengre.

Squalane har følgende egenskaper:

  • Gir masse fukt til huden, absorberer kjapt og etterlater ingen «film» på huden. Den tolereres jevnt over godt av alle hudtyper, også sensitive. Kan fungere godt mot tørre øyne, lepper, hender, osv.

  • En av de få oljene som trygt kan brukes selv om man har uren hud. Den bidrar til å regulere sebum-produksjon, men har også antibakterielle egenskaper som kan nøytralisere bakteriene som fører til kviser og tetter ikke porene.

  • Virker beroligende og kan fungere godt for å roe ned eksem eller annen hud-irritasjon.

  • Beskytter mot frie radikaler (frie radikaler fører til tidlig aldring av huden).

Rundt 2-3 dråper squalane skal være nok og oljen påføres etter eventuelt aktive ingredienser, men før fuktighetskrem.

T

Tocopherol

Hva: Tocopherol (E-vitamin) er en antioksidant (den finnes naturlig i huden vår, men brytes ned av UV-stråler). E-vitamin finnes i grønnsaker, oljer, nøtter, mais, med mer.

Hvor: I alt fra tonere, serum, fuktighetskrem, rens, med fler.

Hvorfor: E-vitamin beskytter huden fra frie radikaler, den er fettløselig og absorberes derfor enklere av huden vår, ingrediensen fungerer også mykgjørende på huden Serum med E- og C-vitamin under en solkrem beskytter cellene våre fra UV-skader.

Det finnes fire typer E-vitamin: Alpha, beta, gamma og delta. Alpha-tocopherol er den mest effektive, delta-tocopherol den minst effektive. Ofte finnes det en blanding av ulike former for E-vitamin i en formel.

Kommentar: Det undersøkes om E-vitamin kan fungere preventivt for visse typer hudkreft. 

Det er dessverre en myte at E-vitamin skal gjøre arr mindre synlig, og kan i visse tilfeller gjøre det verre.

X

Xanthan Gum

Hva: Xanthan Gum (Xantangummi) finnes i mais, hvete og soyabønner.

Hvor: I alt fra tonere, serum, fuktighetskrem, rens, med fler.

Hvorfor: hjelper ingredienser som vanligvis ikke går sammen, som olje og vann, til å blandes, bidrar til å gi en tykkere formel, fungerer stabiliserende.

Kommentar: Brukes også i matlaging, og passer spesielt godt når man lager retter som er fri for gluten, melk og egg fordi det fungerer som et fortykningsmiddel som gir fylde og struktur.