Er CeraVe farlig for deg?

PRODUKT
Skrevet av Cathrine Stabel

De siste årene har en rekke overskrifter koblet kjente hudpleiemerker til benzen, et stoff som er kjent for å kunne gi kreft ved tilstrekkelig eksponering. Nå er CeraVe blitt trukket inn i et gruppesøksmål i USA etter at laboratoriet Valisure rapporterte funn av benzen i enkelte akneprodukter.

Men betyr det at CeraVe-produkter er farlige? Og hvor relevant er saken egentlig for norske forbrukere? Som så ofte ellers er svaret langt mer nyanser (og kjedelig?) enn det overskriftene tilsier.

Først: Hva er benzoyl peroxide?

Benzoyl peroxide er en av de mest veldokumenterte ingrediensene vi har mot akne. Ingrediensen har vært brukt i flere tiår og virker på flere måter samtidig:

  • Reduserer mengden bakterier som forårsaker akne

  • Demper betennelse

  • Hjelper til med å åpne tilstoppede porer

Derfor anbefales benzoyl peroxide fortsatt av hudleger over hele verden, og ingrediensen inngår i mange av de mest brukte akneproduktene på markedet.

For mange med mild til moderat akne er dette fortsatt en av de mest effektive reseptfrie behandlingene som finnes. Men. Ingrediensen kan virke veldig uttørrende. Den oksiderer også og vedvarende bruk kan det ha negativ effekt på hudcellene. Det er derfor viktig å bruke antioksidanter og solkrem om man bruker produkter med benzoyl peroxide.

I Norge er et av de mest kjente produktene med benzoyl peroxide Basiron, som man får på apoteket, enten som krem eller rens.

Hvorfor er det funnet benzen i CeraVe-produktene?

Saken gjelder i utgangspunktet produkter fra CeraVe med benzoyl peroxide. Det er et fåtall av produktene fra merket som inneholder ingrediensen. Primært de produktene i kategorien mot akne eller kviser. Det er produkter som hovedsakelig selges i USA. Det er per våre undersøkelser ikke tilgjengelig for salg i Norge/Europa. I Norge/Europa brukes BHA (salicylic acid) i produktene for akne og kviser.

Benzen er ikke tilsatt i CeraVe-produktene. Bekymringen handler om at benzoyl peroxide under visse forhold kan brytes ned og danne små mengder benzen.

Valisure utsatte produktene for temperaturer rundt 70 grader i over 18 dager. I etterkant av denne testen fant de benzen i høyere konsentrasjon enn det som er tillatt i produktene. Problemet er at dette ikke er slik folk flest oppbevarer produkter og man løper derfor ikke den samme risikoen mht. benzen.

FDA (som regulerer kosmetikk og hudpleie i USA) gjennomførte egne analyser av benzoyl peroxide-produkter, oppbevart under normale forhold (som ligner de temperaturene vi forbrukere vanligvis oppbevarer produkter). Over 90% av produktene hadde ikke påvisbare, eller svært lave nivå av benzen.

Handler det mest om pengene?

Valisure er et amerikansk laboratorium som de siste årene har fått betydelig oppmerksomhet (og kritikk for testmetoder) ved å teste legemidler og kosmetiske produkter for ulike forurensninger. I 2024 publiserte selskapet analyser som viste forhøyede nivåer av benzen i enkelte benzoyl peroxide-produkter. Rapporten fikk stor medieoppmerksomhet.

Kort tid senere fulgte søksmål mot flere produsenter, inkludert produkter som ble markedsført under kjente merkenavn. Dette er en kjent mekanisme i USA:

  • Et laboratorium publiserer funn.

  • Mediene omtaler saken (ofte uten nyanser).

  • Advokatfirmaer starter gruppesøksmål.

  • Produsentene må forsvare produktene.

Det er viktig å forstå at et søksmål i USA ikke er det samme som at et produkt er funnet farlig eller at produsenten har gjort noe ulovlig. Noen ganger handler det om å komme i posisjon for å få en stor utbetaling fra et selskap eller merkevare.

Gruppesøksmål kan reises lenge før vitenskapelige eller regulatoriske myndigheter har konkludert.

Hvorfor får vi kreft?

Den viktigste grunnen til at vi får kreft er alder. Levealderen er høyere enn før, derfor får flere kreft. Tobakk er en annen risikofaktor. Infeksjoner. UV-stråling. Fysisk inaktivitet, alkohol, arvelige og genetiske faktorer, yrkeseksponering, luftkvalitet og kosthold kan også øke risiko. Hudpleie finnes ikke på denne listen.

Allikevel får vi stadig disse sakene. La oss være tydelig: det er ingen studier som tilsier at vanlig bruk av hudpleie er registrert som kreftrisiko. 

Det glasset med vin vi drikker innimellom inneholder etanol. Etanol er klassifisert som kreftfremkallende. Likevel er det forskjell på ett glass vin i måneden og flere enheter daglig gjennom mange år.

Stoffet er det samme. Dosen er ikke det. Det utgjør hele forskjellen mellom høy risiko og lav risiko. 

Etanol er en dokumentert risiko, hudpleie er ikke det. Allikevel virker det å være flere som bekymrer seg for ingredienser i hudpleie, enn i vin.

CeraVe er ikke farlig

Benzen er kreftfremkallende. Det er det ingen faglig uenighet om. Men det betyr ikke «benzen ble påvist i produkter» = «produktet gir kreft».

Det finnes en reell diskusjon rundt benzoyl peroxide og mulig dannelse av benzen i enkelte produkter, under visse forhold. Det er verdt å ta seriøst. Men det betyr ikke at CeraVe-sortimentet plutselig er farlig. Det betyr heller ikke at man skal få panikk om man har brukt et benzoyl peroxide-produkt. Du har med all sannsynlighet brukt et produkt som er trygt.

Dette er en problemstilling som i hovedsak gjelder i USA og produkter med benzoyl peroxide utsatt for ekstreme forhold. Produktene det gjelder ser ikke ut til å selges på det norske/europeiske markedet.

Hvordan jobber produsentene med sikkerhet?

Benzoyl peroxide er ikke en ny eller dårlig kartlagt ingrediens. Store produsenter gjennomfører omfattende stabilitetsstudier for å undersøke hvordan produkter oppfører seg over tid. De tester blant annet:

  • Temperaturpåvirkning

  • Lys

  • Fuktighet

  • Holdbarhet

  • Emballasjekompatibilitet

Målet er å sikre at produktet holder seg stabilt gjennom hele forventet brukstid.

Når ny informasjon dukker opp, må produsentene også revurdere dataene sine og dokumentere at produktene fortsatt oppfyller sikkerhetskravene. Dette gjøres for å sikre at vi som forbrukere har effektive og trygge produkter.

Konklusjon

At et stoff kan være farlig i høye doser er ikke det samme som at et produkt er farlig ved normal bruk.

Overskrifter og klikkbare saker er ofte ment for å få deg til å føle noe, slik at du engasjerer deg og sprer saken videre. Skremselspropaganda er effektivt, men det gjør at vi mister tråden mht. hva som faktisk utgjør en risiko for oss, og ikke.

Produktene som er omtalt i den spesifikke saken angående benzen selges ikke i Norge eller Europa.

Cathrine Stabel
Neste

Bransjens favoritter i 2025