Et produkt du skylder deg selv å prøve

Klassiker av en grunn.

La oss snakke litt om vaselin. Den usexy, kjedelige og utrolig (!) undervurderte hudhelten. Spesielt for alle som bor i Norden. Dette er produktet vi er nesten like glad i som solkrem. Dette er hvorfor.

(Dette er artikkelen du kan sende til alle du kjenner som sier “æsj, vaselin er jo bare billig og kommer fra olje”.)

Hva er egentlig vaselin?

Kortversjonen: Vaselin = svært renset petrolatum = en stabil, inert (i kjemi: inert er et stoff som er ute av stand til å reagere kjemisk) fettgelé som legger seg som et beskyttende lokk over huden.

Litt mer nerdete:

  • Laget av petroleum (som i: urgammelt organisk materiale fra jorda, ikke bensin på huden (🙃)

  • Vaselin er den mest okklusivt ingrediensen vi har. Den forhindrer vanntap (opptil fra huden 98%) , men tilfører ikke vann i seg selv. Vanntap fra huden er ofte forbundet med tørr hud, svekket hudbarriere og stram følelse i huden.

  • Renses og raffineres etter høye renhetskrav før det havner i krukka

  • Kosmetisk/medisinsk kvalitet må oppfylle strenge krav (hele raffineringsprosessen må være dokumentert) (EU/USP), slik at man kan sikre at vaselin er fri for irriterende og potensielt skadelige stoffer

Tenk på vaselin som et usynlig plaster på huden, som sørger for å holde fukt i huden og gir det optimale miljøet for at huden kan reparere seg selv. Som en slags omvendt regnjakke for huden?!

Historien: fra oljerigg til nattbordsskuff

Den korte versjonen, men en ganske interessant historie:

  • 1859: En ung kjemiker, Robert Chesebrough, drar til oljefeltene i Pennsylvania.

  • Oljearbeiderne klager over “rod wax” fra mineralene dypt i jorda, som satte seg fast på maskinene, men de elsket å bruke det på kutt og brannsår, fordi det hadde synlig effekt.

  • Inspirert tar Chesebrough med seg “rod wax” hjem til Brooklyn, begynner å raffinere, filtrere og destillere.

  • Resultatet: en myk, klar gelé han kaller petroleum jelly. Fra tyske “wasser” (vann) og greske “elaion” (olje).

  • 1872: Navnet Vaseline blir registrert.

  • For å bevise at det funker, brenner han seg (!) offentlig, smører vaselin på og viser hvordan huden har helet på neste demonstrasjon. Definisjonen av “skin in the game” der altså.

  • I 1870 åpner han fabrikk i New York og selger sin “mirakelsalve”, som ble en av Nord-Amerikas første merkevare-produkter.

  • Mr. Chesebrough spiste også en skje vaselin hver dag og levde til han ble 96. (Dette er ikke en anbefaling overhodet (punktum!!!!). Bare en historisk kuriositet. 

  • Innen tidlig 1900-tall var vaselin vanlig husholdningsartikkel i mange hjem.

  • Vaselin bruker fortsatt en trippelrensing av vaselin, som Chesebrough etablerte.

Resten er historie: vaselin finnes i husholdninger, sykehus, militærmedisinske kit, babystell og på sminkebord over hele verden.

Råolje blir til mange ulike produkter, som bensin til bilen f.eks, og er forbundet med skitt, forurensing og dårlige egenskaper. Det er derfor mange som prøver å svartmale Vaselin, uten å ha riktig data.

Råmaterialene som hentes opp består blant annet av organisk materiale (plantemateriale, mineraler og alger) som har ligget i varme og under press i millioner av år. Vaselin kommer fra en 100% naturlig kilde, om det er noe som er viktig for deg. Det er ikke syntetisk. De har faktisk ikke klart å lage et fullgodt, syntetisk alternativ til vaselin.

Hvorfor Vaselin også er en historie om rase, klasse og tilgang

Her snakker vi om Vaselin i en litt annen kontekst, men den har relevans for verden vi lever i, fordi “rent” og “kjemifri” er blitt argumenter i markedsføring. Ironisk nok er Vaselin sånn sett en av de mest “naturlige” produktene der ute, men er allikevel utsatt for gjentatte svertekampanjer. 

I store deler av 1900-tallet er produkter i skjønnhetsindustrien primært designet og rettet mot hvite, velstående kunder. Mørkere hud og hår med tekstur ble av markedsførerne av skjønnhetsprodukter sett på som “problemer”, som enten ble ignorert eller skulle “rettes på”. Produktene rettet mot folk med mørkere hudtoner var ofte blekingskremer eller harde kjemiske formler for å glatte ut hår.

I dette landskapet var Vaselin billig og tilgjengelig. Ikke blekende, den brant ikke eller irriterte huden, den kunne brukes av hele familien, fra tørre legger til hodebunn og småsår. Det var en av få produkter som ikke prøvde å “endre” hvordan man så ut, men heller pleie.

I mange svarte, brune, immigrant- og arbeiderklassehjem ble Vaselin:

  • standard mot tørr hud, eksem, sprukne hæler, små brannsår

  • brukt i hår og hodebunn for å beskytte og gi glans

  • en del av kulturen, ikke bare et produkt

Når “clean beauty”-bølgen senere begynte å kalle petrolatum “skittent”, “billig” og “toxic”, traff det derfor ikke bare en ingrediens, det traff også kulturelle praksiser og mennesker som hadde brukt dette trygt og effektivt i generasjoner.

Med andre ord: Mye av hat-pratet om vaselin handler mindre om kjemi, og mer om klasse, rase og hvem man ser for seg som “den ideelle hudpleiebrukeren”. Majoriteten av “clean beauty”-merkevarer drives av hvite, velstående kvinner og menn, som kanskje ikke har satt seg inn i den historiske rollen Vaselin, og andre lignende produkter, har. Her kan vi gjøre bedre og opplyse bredere.

Vaselin er ikke “skittent” eller “toxic”. Det er en av de billigste og mest effektive produktene i hudpleie. Hadde man vist nysgjerrighet rundt bruken av Vaselin tidligere, istedefor å dømme, hadde vi mest sannsynlig hatt enda flere, gode tips om bruksområder for Vaselin.

Kan vi få den gamle forpakningen tilbake? Dette vil jo se riktig bra ut på hylla.

Er vaselin trygt?

Fakta:

Kosmetisk/medisinsk vaselin er sterkt renset petrolatum, med veldig høy renhetsgrad. Brukes i:

  • sårsalver

  • bandasjer

  • sykehus på nyfødte

  • etter laser, peeling, små kirurgiske inngrep

    Er ekstremt stabil:

  • harskner ikke

  • oksiderer ikke

  • inneholder ikke parfymeallergener

  • Er svært lite allergifremkallende

Dermatologer/hudleger elsker Vaselin fordi:

  • det er forutsigbart

  • det irriterer sjeldent

  • det beskytter hudbarrieren mens kroppen selv helbreder

Vaselin for tørr hud og tørrhetslinjer

La oss være ærlige. Vaselin er ikke fancy, men den er altså så veldig imponerende effektiv når du bruker den riktig.

Hva vaselin faktisk gjør:

  • Vaselin gir ikke fukt alene, du BØR derfor påføre fuktighetsgivende serum eller krem før du påfører Vaselin. Med mindre målet kun er å beskytte hudbarrieren. Da kan Vaselin alene fungere fint.

  • Hindrer transepidermalt vanntap (TEWL), vann som fordamper ut av huden (spesielt når luften er tørr inne og ute, som i Norden vinterstid)

  • Støtter hudens egen reparasjon ved å gi et trygt, fuktig miljø

  • Hindrer irritanter (vind, kulde, såpe, spytt osv.) fra å irritere hud som allerede er sår

For tørrhetslinjer:

“Tørrhetslinjer” = linjer som blir tydeligere fordi huden er dehydrert og barrieren er svekket. De kan forekomme uansett alder. De kan bli mer uttalte når man blir eldre, fordi barrieren svekkes ettersom vi blir eldre og huden taper lettere vann.

Gjør dette:

KVELD

  • Gjør din kveldsrutine. Fokuser på mild rens og fukt. Huden bør være rolig, ikke irritert og rød når du prøver dette første gang.

  • Du bør ikke bruke noen for for retinol eller syrer i rutinen første gang du prøver dette (dette er aktive ingredienser og ikke alle tåler at de blir “lukket” i huden, her må du prøve deg frem forsiktig).

  • Ta en liten sveip i Vaselinboksen og smør i tynt lag over områder du er tørr. f.eks: kråketær rundt øynene, munnviker, nesevinger eller linjer i panna

  • Sov (godt) (kanskje på et putevar du ikke er veldig emosjonelt knyttet til).

MORGEN

  • God morgen

  • Si hei til ditt noe blanke fjes i speilet, smil

  • Vask fjeset med mild rens

  • Gjør din vanlige hudpleierutine

Merker du mirakler første natten? Nei. 

Men, du kan merke at den “papir”-tørre følelsen i huden kanskje er bedre. Og at huden føles litt mer “plump”/“fyldig” der du har hatt Vaselin. Det er primært fordi du har hindret fukt i huden å fordampe.

Fortsett med dette. Kanskje annenhver kveld om du orker? Da vil du se, og merke, forbedring i tørrhet og få litt "mykere linjer over tid.

Vaselin som kuldebeskyttelse

Norsk vinter: 1 - Hudbarrieren: 0

Kulde + vind + tørr inneluft = hud som mister vann og blir sår, irritert og rød.

Her er vaselin gull:

  • Legg et tynt lag over kinn, nesevinger, lepper og eventuelt hender før du går ut i sterk kulde/vind.

  • På barn: ofte brukt som kuldebarriere i ansiktet (unngå helt inntil øynene).

  • På lepper: lite slår ren vaselin over tid, spesielt hvis du allerede har litt fukt under.

Tenk: skibuff for huden.

Er det sol ute bør man ha solkrem på. Vaselin kan påvirke effekten av solkremfilterne. Derfor kan beste strategi være å beskytte huden med både tynt lag vaselin og en buff eller skjer + lue og briller, for å beskytte mot UV-stråler.

Får jeg kviser av Vaselin?

Men hva med akne og kviser?

Det er på en måte blitt et etablert faktum at “Vaselin tetter porene og gir kviser.” Men det forskning og data faktisk viser, basert på en studie (lenket nedenfor) der Vaselin ble brukt to ganger daglig i 8 uker, på aknepasienter, er at Vaselin:

  • ingen økning i tette porer eller hudormer

  • kviser (papler/pustler) gikk faktisk ned i begge grupper

En nyere dermatologisk gjennomgang omtaler vaselin/petrolatum som:

  • ikke-komedogent

  • trygt for hud med tendens til akne/kviser når det brukes korrekt

  • misforståelsen “fet = komedogen” er rett og slett feil

Kort sagt:
Det er ikke sånn at alt som er klissete = tetter porer. Kjemi er mer komplisert enn som så.

Når kan vaselin funke fint ved akne?

Som punkt-beskyttelse på områder som blir irriterte av behandling, tenk: rundt nesa, i munnviker, på tørrhet rundt aktive utbrudd. Som barriere på hud som går på behandling for akne (dette er det veldig fint å snakke med hudlegen som følger deg opp om)

Når skal du være forsiktig?

Her er nyansen som ofte mangler:

  • Har du ferskt plukket, blødende eller væskende kvise? Ikke legg et tykt, tett lag vaselin rett over og “kvel” det. Da kan du: stenge inne bakterier, lage et for fuktig miljø for sår som burde luftes litt og trigge mer irritasjon.

Om du har uavklart hudinfeksjon, rød, varm, øm hud, perioral dermatitt eller rosacea bør du absolutt rådføre deg med hudlege før du påfører noen produkter, inkludert Vaselin.

Det man ikke skal gjøre:

  • å bruke vaselin som lokk over skitten hud (sminke, svette, støv + vaselin = du stenger ting inntil huden, som kan skape trøbbel)

  • å legge det over komedogene produkter (da låser du inn dem, ikke vaselinen)

  • å bruke ekstremt tykke lag Vaselin ofte, på hud som allerede sliter med varme og fukt (f.eks. rundt nese/munn der det er mye svette/spytt)

  • å bruke det på aktive utbrudd av eksem, perioral dermatitt eller rosacea, uten å ha rådført deg med hudlege

Når er vaselin et smart verktøy?

God idé:

  • Tørr, sprukken hud (lepper, knoker, hæler, neglebånd, albuer)

  • Tørrhetslinjer som trenger ekstra barriere over natten

  • Kulde og vindbeskyttelse

  • Etter prosedyrer der lege/dermatolog anbefaler okklusjon

  • Over fuktighetskrem på tørr hud (“slugging light”: tynt lag, ikke panser)

Vær varsom eller snakk med fagperson hvis:

  • Du har aktiv, betent hudinfeksjon

  • Du har mye væskende, åpne sår

  • Du har hudsykdommer der okklusjon kan være uheldig uten veiledning (f.eks. visse typer rosacea, perioral dermatitt, eksem ++)

Oppsummert: Vaselin fortjener et comeback

Vaselin er:

  • en av de mest undersolgte ingrediensene i hudpleie

  • trygg, stabil og ekstremt nyttig for tørr og sensitiv hud

  • ikke den store pore-tetteren den har rykte på seg for å være

  • en del av en lengre historie om tilgang, klasse og kultur, ikke bare “billig meh”

Brukt riktig kan vaselin:

  • myke opp tørrhetslinjer

  • beskytte hudbarrieren

  • skjerme deg mot norsk vinter

  • gi trygg, irritasjonsfri fukt-lås

Vaselin minner oss om at “fancy” ikke alltid er det samme som “bra”, verken for hud, lommebok eller historie.

Forrige
Forrige

“4-produkter og null drama”-rutine

Neste
Neste

Årets beste hudpleieprodukter 2025