Problemet med Glöd solspray

HELT NERD
Skrevet av Cathrine Stabel

Vi har satt spørsmålstegn ved Glöd fra Sophie Elise sin nye solspray, som hevder å gi høyere SPF, jo flere ganger du sprayer. Fra SPF 20 opp til SPF 50. Det er en vilt heftig påstand og første gang vi har sett denne påstanden fra en merkevare.

Glöd av Sophie Elise hevder å ha laget en solspray som kan få høyere SPF, jo flere ganger man påfører produktet. Fra SPF 20 til SPF 50 ved tre påføringer.

Solkrem akkumulerer ikke. Man får ikke SPF 100, om man bare smører på nok SPF 50. Det er ikke slik solkrem fungerer. Men det er altså denne innovasjonen Glöd fra Sophie Elise hevder å ha lansert. Dette stiller vi oss veldig kritisk til. Smører man flere lag med SPF 50 betyr det bare at man får en jevnere beskyttelse, ikke høyere faktor. Kan det være at produsenten har misforstått grunnleggende prinsipp for solbeskyttelse, eller at noen på markedsavdelingen har fått litt overtenning ved å selge inn solsprayen som noe innovativt?

Det er også verdt å nevne at formelen er oljebasert. Olje løser opp olje (med noen unntak). Vi stiller derfor også spørsmålstegn ved at en oljebasert formel kan legges i lag, samtidig som de tidligere påførte lagene ikke forringes.

Dette er solfilterne som benyttes i Glöd solspray. Filteret det er mest av står på SCCS (Scientific Committee on Consumer Safety) sin liste over filter som kan være til skade for miljø, men Glöd er langt fra de eneste som bruker dette filteret. De to andre solfiltrene er vanlig i solkrem, spesielt solkremer innenfor K-beauty kategorien.

Mengden av solkrem er avgjørende for beskyttelse

Grunnen til at vi går hardt ut mot denne solsprayen er fordi solkrem er viktig. Nok beskyttelse er alfa og omega for å unngå solbrenthet. Jo flere ganger man blir solbrent i livet, jo høyere risiko for hudkreft (Norge ligger allerede på topp 3 i verden over antall hudkreft per innbygger). Solsprayen fra Glod kan få forbrukere til å tro at de er bedre beskyttet, enn de i virkeligheten er.

Mange oppfører seg annerledes mht. soleksponering når de tror de er beskyttet. De oppholder seg ofte lengre i sterk sol. Dette kan føre til alvorlig forbrenning.

Smører man ikke 3-5 ml til fjes og 30-40 ml til kopp, har man svakere beskyttelse enn det faktoren på produktet tilsier og høyere risiko for å få solskader.

Markedsføringen av denne solsprayen er skadelig, fordi det nær sagt er umulig for forbruker å vite hva slags beskyttelse de egentlig får ved å bruke sprayen.

Om vi skal anta for et øyeblikk at formelen fungerer, og man vil ha beskyttelse for SPF 50, må man altså bruke 30 min på å vente på å påføre i lag i flere omganger. Man blir også nødt til å bruke mye av produktet for å oppnå faktor 50. Produktet inneholder 175 ml for 399,-. Det rekker da til én dag med gjentatte påføringer, eller et par dager med én påføring per dag. Det er dyrt.

Ingredienslisten inneholder ingen ingredienser som er kjent for ha noen effekt mht. at formelen kan “bygges” for å gi økt solbeskyttelse. Den inneholder dog mange duftstoffer, som man gjerne vil unngå i solkrem. Disse stoffene kan, når de påføres huden, reagere med UV-stråler og bidra til frie radikaler, som kan skade cellene våre.

Merkevarer har et ansvar

Kritikken handler ikke om å kaste en merkevare under bussen. Det handler om påstander på et produkt, som alle produsenter må dokumentere. Det er spesielt viktig når det kommer til solkrem, fordi folk føler seg “tryggere” når de har beskyttet seg med SPF. Om SPF’en ikke leverer på sine påstander kan dette føre til solbrent hud. Jo flere ganger dette skjer, jo høyere risiko for at man utvikler hudkreft på sikt.

I 2006 utstedte Europakommisjonen en anbefaling (2006/647/EF) som gir retningslinjer for merking og markedsføring av solbeskyttelsesprodukter. Ifølge denne anbefalingen skal produkter:​

  • Ikke merkes med påstander om 100 % beskyttelse mot UV-stråling, som uttrykkene "sunblock", "sunblocker" eller "total beskyttelse".​

  • Ha tydelige instruksjoner for bruk som sikrer at den deklarerte solfaktoren (SPF) faktisk oppnås. Dette kan inkludere informasjon om nødvendig mengde produkt som skal påføres.​

  • Merke beskyttelsesnivået med kategoriene "lav", "middels", "høy" eller "meget høy", basert på standardiserte og reproduserbare kriterier.​

Mattilsynet i Norge anser denne EU-anbefalingen som bindende og forventer at produsenter og importører følger disse retningslinjene. De har også gjennomført kontroller for å sikre at solkremprodukter på det norske markedet etterlever kravene til merking, markedsføring og effekt. ​

Videre reguleres kosmetiske produkter i EU og EØS av kosmetikkforordningen (EF) nr. 1223/2009, som er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter. Denne forordningen stiller krav til at påstander om produkters egenskaper må være dokumenterte og ikke villedende.​

Det er derfor viktig at påstandene om solsprayen fra Glöd er vitenskapelig dokumenterte og ikke gir forbrukeren en falsk trygghet.

Glöd svarer

Mail er sendt produsenten. Den er ikke besvart. I media er kommentaren deres «Den innovative teknologien bygger på en blanding av nøye utvalgte UV-filtre kombinert med BAG-ON-VALVE-systemet som sikrer en jevn og konsentrert påføring».

Bag-on-valve er altså en del av forpakningen. Ikke formelen. Det har dermed ingenting å si for solbeskyttelsen. At produsenten ikke vet dette virker ekstremt uansvarlig. At det ikke finnes dokumentasjon på effekten av en såpass «innovativ» nyhet er sjokkerende. 

At GLÖD, ikke en av merkene fra L’Oréal, lanserer en slik nyhet er også spesielt. L’Oréal er kjent som en av de beste i verden når det kommer til innovasjon innenfor solbeskyttelse og solfilter (de har flere patenterte filter, som er unike for deres merker) L’Oréal eier La Roche-Posay, Vichy, CeraVe, Skinceuticals, L’Oréal Paris, Garnier +++).

Lik, del og redd en potensielt solbrent venn.🤍

Cathrine Stabel
Neste

Nivea Creme vs. Créme La Mer