Forbrukerrådets solkremtest 2026

HELT NERD
Skrevet av Cathrine Stabel

ISDIN (avbildet) selges kun på Tax Free i Norge og har ikke vært innlemmet i Forbrukerrådets solkremtest.

I dag publiserte Forbrukerrådet sin årlige solkremtest. Den skaper alltid oppmerksomhet. Mediene lager overskrifter som «Disse solkremene scorer dårligst» og «Solkremene du bør unngå». Tilsynelatende anser også media Forbrukerrådet som en ekspert på området. Men er det Forbrukerrådet som vet mest om ingredienser i solkrem?

Det er ikke mange som har tid til å sette seg inn i solfilter eller ingredienslister, derfor fremstår budskapet fra Forbrukerrådet i deres solkremtest ofte som skremmende, og nører opp under frykten for solkrem generelt. Akkurat nå sirkulerer det mye av denne frykten, spesielt i sosiale medier. Det er grunn til å tro at det bidrar til at færre bruker solkrem.

Jeg stoler på Forbrukerrådet. Jeg har selv henvendt meg til dem i en forbrukersaker, derfor tror jeg det blir litt ekstra skuffende når jeg ikke forstår formålet med denne testen. Det får meg alltid til å stille det samme spørsmålet:

Hvilken rolle er det egentlig Forbrukerrådet har når det gjelder solkrem? Og blir den rollen tydelig kommunisert?

For mange forbrukere fremstår det som om Forbrukerrådet er autoriteten på om kosmetiske ingredienser er trygge eller ikke.

Det er de ikke.

Forbrukerrådet bestemmer ikke hvilke ingredienser som kan brukes i kosmetikk, i hvilke konsentrasjoner eller under hvilke betingelser. Det gjør regulatoriske myndigheter og vitenskapelige ekspertmiljøer.

Av det jeg har sett, gjennomfører ikke Forbrukerrådet tester som utfordrer det regulatoriske miljøets ekspertise og risikovurdering når det gjelder mat, drikkevann, legemidler, vaksiner eller plantevernmidler. De legger heller ikke til grunn egne kriterier for sikkerheten i noen av disse kategoriene. Hvorfor skal man da legge en annen standard til grunn for kosmetikk, hudpleie eller solkrem?

I Norge er reglene for solkrem i stor grad harmonisert med EU gjennom EØS-avtalen. EUs kosmetikkregelverk bygger blant annet på vurderinger fra SCCS (Scientific Committee on Consumer Safety), EUs vitenskapelige ekspertkomité for forbrukersikkerhet. Her vurderes ingredienser av toksikologer, kjemikere, leger og andre fagspesialister som analyserer tilgjengelige data om eksponering, hudopptak, langtidsbruk, sårbare grupper og potensielle helseeffekter. Basert på disse vurderingene fastsettes regelverket. I Norge er det Mattilsynet som håndhever det.

Det betyr at det allerede er en instans som ivaretar forbrukersikkerhet. Det er viktig at også slike instanser utfordres og stilles spørsmål ved, men er det riktig av Forbrukerrådet å ta denne rollen i offentligheten?

Når Forrbukerrådet trekker poeng til en solkrem for enkeltingredienser som allerede er vurdert og godkjent av regulatoriske myndigheter. Da lurer jeg jo: er testen basert på preferanser Forbrukerrådet har? I tilfelle hva er datagrunnlaget for disse preferansene? Har Forbrukerrådet tilgang til data SCCS ikke har vurdert? Har de gjort egne toksikologiske risikovurderinger eller eksponeringsberegninger? 

For det er en ganske stor forskjell mellom å si: “denne ingrediensen er ikke trygg.” og “vi foretrekker at produsentene bruker noe annet.”.

Den forskjellen opplever jeg ikke at kommer tydelig nok frem. Hvor går grensen mellom forbrukerveiledning og risikokommunikasjon? Og hva skjer når signalene fra en organisasjon med høy tillit får større oppmerksomhet enn vurderingene fra de fagmiljøene som faktisk har ansvaret for å fastsette reglene?

Forbrukerrådet har en sterk posisjon i Norge. Det de sier veier tungt. Derfor skulle jeg ønske de var tydeligere på forskjellen mellom vitenskapelige risikovurderinger og verdibaserte preferanser.

For akkurat nå står det mye på spill. Nordmenn bruker som regel solkrem noen få sommeruker i året. Samtidig ligger Norge helt i verdenstoppen når det gjelder hudkreft. Skulle det være en hypotetisk risiko ved å bruke solkrem er den lav i Norge.

Derfor mener jeg det er legitimt å spørre: hjelper solkremtesten folk til å beskytte huden sin bedre? Eller bidrar den til mer usikkerhet, mistenkeliggjøring og bekymring hos forbrukere flest?

Litt tilleggsinfo:

Solkremtesten Forbrukerrådet har publisert er slik jeg har forstått det basert på arbeid fra Tænk, forbrukerorganisasjon i Danmark. Det er en prosjektansvarlig for testen omtalt, men det er ikke spesifisert hvilke kompetanse vedkommende har.

Forbrukerrådet og Svanemerket er under barne- og familiedepartementet. Representanter fra Forbrukerrådet sitter i styret til Svanemerket. Svanemerket anbefales ofte i Forbrukerrådets tester. Det opplyses ikke om bindingene, noe som ville vært fint, for selv om det ikke er noe mistenkelig ved det er åpenhet viktig. 

Svanemerket er en lisensordning som produsentene må betale for å få og beholde. Det er mange internasjonale merker som ikke finner denne merkingen relevant (fordi de blir nødt til å bruke mer penger på å merke forpakningen sin) ergo er de ikke Svanemerket. Det betyr at det er mange produkter der ute som kunne vært merket, men ikke er det. 

Cathrine Stabel
Neste

Hva er egentlig “hormonell hud”? 9 bud og 3 favoritter fra hudlegen